I det augeblikket orda ´eg elskar deg´ kom ut av meg til meg sjølv, så falt noko på plass
I 2017 valde eg å få hjelp til å regulere meg sjølv på en ny måte. Det er den beste avgjeringa eg har tatt.
Historiene jeg leste var enormt inspirerende og ga meg troen på at også jeg kunne få helsa mi tilbake!
Forfatter: Anonym kvinne i 20-årene «Dette føles kanskje som et antiklimaks, men det feiler deg ingenting, alt ser bra ut», sa legen mens han lente seg litt forover på stolen og så på meg med et vennlig blikk. Det var … Continued
Jeg måtte jobbe beinhardt for å ikke falle tilbake i utmattelsesmønsteret jeg hadde vært i
Det er som en glidelås man langsomt, bit for bit lukker til å bli et hele igjen. Dette er en prosess som må læres og gjøres mens man vandrer fremover. Man må skape nye erfaringer med mestring. Det handler ikke om å tenke seg frisk, men forstå seg frisk.
Jeg er ikke lenger redd for symptomer, eller noen dager med slitenhet, for jeg vet det går over!
Redselen for symptomene gjør det mye verre, sterkere, at de varer lenger og tar all fokus. I hvert fall gjorde det det på meg. Jeg ble mere sliten fordi det tok all fokus, og når man går og er engstelig hele tiden og venter på når man føler seg bedre igjen. Redselen gjorde symptomene mine mye sterkere.
Avskjedsbrev til kronisk utmattelse
Jeg kjenner på en utrolig takknemlighet når jeg nå sitter og skriver dette. Håper det kan være til inspirasjon for andre.
Gi aldri opp håpet om at du kan gjøre fremskritt på vei mot ditt mål om å bli frisk!
Etter at jeg selv ble frisk av CFS/ME i 2005 endte jeg opp med å dra ni ganger fra England til Norge for å hjelpe folk med diagnosen.
Det skyldtes verken magi eller medisiner, bare min indre styrke og kraften i min egen hjerne
Historien starter mot slutten av 2014, da jeg kom tilbake til Russland etter å ha bodd, studert og arbeidet flere år i utlandet. Det første året tilbake i Russland var emosjonelt krevende, og det er vanskelig å si akkurat hvorfor.
Foredrag: Hvordan jeg fant fram til min egen metode
I dette unike foredraget forteller Lise Bauck om sin sykdom og om hvordan hun ved hjelp av kilder hun selv fant, utviklet en egen metode mot friskhet.
Mye av det som gjorde meg syk, var nok forventningene om at jeg skulle bli syk
2013 er året jeg blir 23. Jeg er på minst én reise i måneden, studerer, har 3 ekstrajobber og verv i styrer. Samtidig som jeg trener og er veldig aktiv.
Symptomene gjorde meg ofte stresset og engstelig, da jeg tolket dem som et varsel om at noe var galt med kroppen
For snart seks år siden merket jeg at noe var galt med kroppen min. Livssituasjonen min på denne tiden var stabil med samboer, studier og et nettverk av gode mennesker, og jeg var generelt fornøyd med livet. Men jeg som i årevis hadde vært glad i å trene fordi det ga meg energi og godt humør, fikk plutselig en merkelig «hangover» av trening, der jeg følte meg utmattet, fikk lett hjernetåke og ble irritabel i omkring en uke etter en treningsøkt.
Jeg skapte en situasjon hvor bevisene for det jeg var bekymret for, ble skapt av selve bekymringen
Det var i begynnelsen av tenårene jeg begynte å miste overskudd. Jeg gikk fra å være en aktiv jente til å få stadig mindre energi. Det tok meg over ti år med slit, sykdom og håpløshet, men i en alder av 26 år kan jeg endelig si at jeg ikke bare er helt frisk, men at jeg har kommet ut av det hele i pluss.
Hvis jeg hadde latt meg selv være redd for symptomene, hadde jeg aldri kommet videre
Jeg ble syk sommeren 2014. Jeg var frisk og veldig godt trent, og så plutselig lå jeg der. Kroppen min hadde kollapset. Jeg skjønte ingenting.
Jeg definerer meg nå som frisk og har et på alle måter aktivt og godt liv!
Jeg velger å skrive dette med ønske om at andre kan ha nytte av historien og at den kan gi håp om å bli frisk av utmattelse. Jeg er 54 år, gift og har fire voksne barn. Jeg jobber som samtaleterapeut for studenter.
Mann 54 år. Utbrent. En reise inn og ut av utenforskapet
«Den eneste måten å få endene til å møtes på, er å brenne lyset i begge ender!» (skrevet 20. oktober 2016, men latt den ligge i skuffen til jeg har så lang tid som «frisk» at ingen lurer på om dette var et blaff… det er det nok ingen som gjør lenger!)
Opp av asken fant jeg min mening i livet
Fasaden sprekker. Høsten 2000 falt mitt «perfekte» liv totalt sammen. Jeg tålte ikke lyd, lys eller bevegelser. Jeg klarte ikke å fokusere eller prosessere informasjon. Jeg klarte ikke spise, sove eller gråte. Harddisken var full. Batteriet var tomt. Jeg var en total fiasko. Jeg ville bare forsvinne, sove og ikke ha noen som forventet noe av meg, noen sinne. Jeg var overbevist om at jeg aldri ville kunne jobbe igjen.