Forfatter: Camilla Wiede Hellerud
Legene undersøkte meg i alle bauger og kanter, jeg tok alle mulige blodprøver, var på alle mulige røntgen greier, på Aker og tok prøver, var hos nevrolog og flere steder.
Fikk ME-diagnose
Etter nesten et år med utredninger fikk jeg diagnose ME, G93.3. Jeg hadde en fastlege som visste mye om ME, han var på den tiden den legen som visste mye om dette og visste hva han snakket om. Jeg var heldig. Jeg meldte meg inn i ME-foreningen, søkte etter behandling som kunne gi bedring, var på nettforumet i søken etter behandling.
Jeg meldte meg inn i ME-foreningen, søkte etter behandling som kunne gi bedring, var på nettforumet i søken etter behandling
Jeg ble etter hvert kontaktperson i min hjemkommune, og jeg ble med i ME-foreningens styre for Oslo og Akershus fylkeslag. Det eneste av behandling som ble anbefalt og rost opp i skyene, var å teste behandling hos Kenny DeMeirer eller hos Mette Johnsgård, som da var på Lillestrøm. De drev med alternativ medisinsk behandling.
Det ble på det sterkeste frarådet å prøve Lightning Process (LP), da ble man bare sykere, og det ville jeg jo ikke bli.
Lette etter en kur
Jeg prøvde ut behandling hos KDM, det var vel to perioder av en uke som hjalp, på halvannet år og mange tusen kroner fattigere. Men for pokker, det var verdt det. Det kunne jo være det som var løsningen. Jeg prøvde LDN, hjalp litt i starten, så dabbet det av. (LDN, Low Dose Naltroxene, det skulle gi energi og forhåpentligvis dempe en del symptomer). Jeg har vært med på selvhjelpskurs i regi av Aker sykehus, der var jeg brukerrepresentant sammen med en ergoterapeut, begge var vi på Aker sykehus og ble lært opp. Der lærte vi blant annet det man lærer på mestringskurs. Vi ble satt godt inn i flere temaer for å kunne formidle og lære bort til andre ME-pasienter.
Psykologen kunne ikke hjelpe meg med noe, da dette ikke var psykisk
Jeg ble sendt til psykolog av fastlege for å avdekke om det var noe psykisk (den gamle legen min ga seg og jeg fikk ny som har en annen tilnærming til ME enn gammer’n sjøl), men psykologen kunne ikke hjelpe meg med noe, da dette ikke var psykisk. Jeg var aktiv i ME-foreningen, det var en fin tid. Men ga meg etter ett par år, og som kontaktperson for kommunen ga jeg meg etter 4-5 år. Jeg var for dårlig til begge deler.
Jeg søkte fremdeles etter en «kur».
Begynte å grave om LP
Jeg har i alle år hørt negative ting om Lightning Process. Ja, for det vinkler seg den veien. Jeg spurte og fikk svar. Mange negative svar. Det å ta det opp i FB-gruppene til ME-foreningen, det var fy fy.
Men, hadde alle som svarte meg vært på kurs, eller bare hørt på andre? Noen hadde vært på kurs. Men, så stilte jeg motspørsmål, og da kom det frem av at mange av de som uttalte seg ikke hadde vært på LP-kurs i det hele tatt. Jeg snusa mer rundt, prata med flere som hadde vært på kurs, og da fant jeg jo ut at mye av det negative mange sa på ME-forumer ikke stemte.
Da fant jeg jo ut at mye av det negative mange sa på ME-forumer ikke stemte
Jeg dro på et foredrag med en LP-aktør, leste boka «Vekk meg når det er over», prata med folk jeg visste hadde hatt «ekte» ME (for det sies også at om man blir frisk med LP, da har man ikke hatt «ekte» ME), og de var blitt friske. Ting ramla litt på plass.
Frisk
Så, jeg kontaktet en LP-instruktør selv, hadde en lang prat, og jeg ble med på kurs. Underveis i kurset oppdaget jeg at det var så mye som ikke stemte med det som ble sagt om LP, det var jo så mye myter og feilinformasjon.
Så, her er jeg da. Mange måneder etter jeg tok kurs. Aldri vært bedre, jeg.
ME-symptomer, det har jeg ikke. Friskere har jeg aldri vært. Jeg trener, koser meg, lever, gjør akkurat det jeg vil, når jeg vil det.
Jeg trener, koser meg, lever, gjør akkurat det jeg vil, når jeg vil det
Jeg syns det er trist at det går så mange rykter og usannheter rundt om LP. Jeg ble ikke overlatt til meg selv etter kurset, jeg har hatt god oppfølging, jeg har kunnet ringe hvis det har vært noe som helst jeg har lurt på. Jeg synes ikke 16.500 kroner er noen upris for å lære et supert verktøy man blir frisk med. Jeg har heller ikke skrevet under på noe papir etter kurset om at jeg var frisk. Jeg synes det er trist at man ofte får så øra henger når man står frem som frisk etter man har tatt LP. At man heller ikke evner å glede seg over andres tilfriskning. Ville man fått samme behandling om det var for eksempel biomedisinsk behandling som hadde funket? Det har jeg i grunnen mine tvil om.
Jeg syns det skal være rom for å dele erfaringer rundt LP også.
OKTOBER 2017
Teksten over ble delt seks måneder etter jeg tok LP-kurs.
Om en måned er det to år siden kurset.
Jeg er like frisk.
Har jobbet i 1,5 år.
Jobber 100%.
Nyter livet og alt det har å by på.
Jeg lever rett og slett ett liv uten begrensinger.
Fy søren så deilig.
Angrer ikke ett sekund på at jeg tok LP-kurs!
Denne teksten ble først publisert på Recovery Norges Facebook-side oktober 2017.