Forfatter: Linda Haga
Jeg er nå 56 år gammel. Jeg fikk i en alder av 35 år stadig flere diffuse plager med rygg, nakke, armer osv. Jeg drev på den tiden mitt eget renholds firma og var mye ute i felten selv. Det var lange dager og tunge tak i nærmere 10 år og det bygget på seg med prolapser og andre smerter i kroppen i løpet av disse årene. Jeg måtte legge ned firmaet og startet i stedet med netthandel i 2012. Det ble en suksess og også her gikk jeg all-in og jobbet 24/7 så mye som kroppen kunne tåle. Det var ikke like mye fysisk arbeid men mange timer foran PC, pakking og mye løfting på tunge pakker og sekker med post hver eneste dag.
Smerter i hele kroppen
Jobb og privatliv skled over i hverandre og til slutt hadde jeg fylt opp både dag og kveld med jobb. Til slutt sa det stopp og jeg måtte gi meg også med nettbutikken etter nye 9-10 år. I løpet av disse årene hadde smertene spredt seg til hele kroppen. Jeg kunne ikke sitte lenge, stå lenge, ligge lenge, gå lenge. Jeg hadde influensaverk i kroppen 24/7 og ble mer og mer en smertepasient. Alle prøver, bilder og undersøkelser var helt fine. Fastlegen satt til slutt diagnosen fibromyalgi. Sta som jeg var så nektet jeg å godta diagnosen og ba han slette den. Presset meg så ut i full stilling hos ny arbeidsgiver som ansatt. Etter 1,5 år her så sa kroppen til slutt stopp og jeg gikk ut i full sykemelding.
Det var ikke noe liv lenger, det var kun å eksistere og komme seg gjennom en dag etter den andre.
Jeg hadde brukt de siste 10-15 årene på å lete og google etter løsninger på min tilstand, uten å finne noen gode forklaringer. Jeg led ikke av utmattelse, jeg klarte å presse meg om jeg pushet gjennom smertene, men en full dag på jobb resulterte i restitusjon hele kvelden før en ny dag på jobb ventet. Smertene var så intense i kroppen at bena kunne dovne under meg når jeg skulle gå den korte turen fra båten til jobb som tok 10 minutter. Smertene red kroppen gjennom hele døgnet og det var ikke en eneste pille som hjalp mot dem, så det også hadde jeg gitt helt opp.
Så snudde alt:
Januar 2023 og sykemeldt. Google ble i desperasjon igjen benyttet. Denne gangen Googlet jeg ikke «smerter i ryggen» eller noe sånt som jeg pleide. Jeg skiftet av en eller annen grunn strategi og fokuserte på «muskler som ikke kan slappe av». Det første som dukket opp da var en video med Sol Halvorsdatter fra Somatics Akademiet, og det hun fortalte traff meg midt i fleisen.
Aha-opplevelse
Hvorfor hadde jeg aldri hørt om dette før? Hvorfor hadde ingen fortalt meg om at dette var noe som fantes? Hvordan kunne denne personen snakke om akkurat det som jeg hadde kjent på i så mange år, som verken lege eller behandler hadde klart å summere opp for meg? Jeg tenkte bare: Er det virkelig mulig? Kan jeg gjøre noe med min egen situasjon? Uten noen duppeditter, ingen fastlege, ingen revmatolog, ingen fysioterapeut, kiropraktor, smerteklinikk, apotek, ingen kosttilskudd, ingen hokus-pokus og noen som vil selge deg et eller annet fordi de vet du er desperat etter en eller annen form for lindring? Her var mange ord i videoen som jeg ikke forstod noen ting av og aldri hadde hørt noe om før. Som refleksmønstre, Soma, green-light refleks, muskelmønstre, fight-flight, det somatiske nervesystemet, cortex, viljestyrt del av hjernen, pandiculation, viljestyrt kontraksjon.
Hvis dette kunne hjelpe meg så ville det være et mirakel. Rett og slett. Intet mer – intet mindre.
Jeg ante et ørlite håp igjen. Et håp jeg ikke hadde hatt på veldig lenge. Jeg gikk inn og leste til øynene ble store, våte og firkantet. Og når jeg hadde lest det jeg kunne, så var jeg overbevist, MEN likevel skeptisk. Jeg hadde blitt skuffet så mange ganger før over metoder, tilnærminger, produkter, treningsmetoder og lovnader om smertelindring at jeg ikke helt bet på likevel. Tanker som «hvis det høres for godt ut til å være sant, så er det som regel det» blinket som svake varsellamper i det fjerne.
Veien ut av smertetilstanden
Men så i slutten av februar, så hoppet jeg i det. Jeg sendte e-posten min til Somatics Akademiet for å få noen gratis øvelser sendt over i første omgang. Så ble jeg med på et gratis webinar. Alt Sol sa og forklarte om Somatics Metoden og hvordan og ikke minst hvorfor jeg og mange andre var kommet dit vi var med smerter og en kropp som overhode ikke fungerte lenger, det var bare så forståelig, enkelt forklart og selvsagt.
Så enkelt og likevel hadde ingen fortalt meg om denne selvsagte koblingen mellom muskler-kropp-nervesystem og hjerne.
Og etter det webinaret så var det bare ikke tvil lenger, så da ble jeg medlem i medlemsportalen hos Somatics Akademiet til Sol og hele Somatics Metoden lå nå der og jeg kunne begynne å jobbe med meg selv på en riktig måte til en forandring.
Jeg var ikke så dedikert de første ukene. Jeg husker blant annet at vi skulle gjøre noe som kalles en «bodyscan». Helt nytt begrep for meg og jeg la meg på gulvet på min nyinnkjøpte yoga matte og tenkte, hva er dette for noe? Jeg så på det som et diagnose verktøy. En måte å finne ut alt som var galt med alle kroppsdelene som nå lå på det harde underlaget og verket. Jeg hadde stemmen til Sol på øret, og vi som var med på live sending denne dagen, ble bedt om å kjenne etter hvordan de ulike delene av kroppen kjentes ut mot underlaget.
Det ble en øyeåpner. Jeg skjønte jo etter hvert at jo mindre du kjente av for eksempel en skulder eller korsrygg mot gulvet, jo mer anspent var det området. Og motsatt, jo mer du kunne kjenne mot underlaget jo mer avspent var det området. Hos meg kjentes det ut som om det var hælene, litt av rumpen, en smal stripe på hver side av skulderbladene og bakhodet som lå mot gulvet. Resten svevde over bakken. Alt var i helspenn.
WOW! Er alt det jeg har av muskler på baksiden der av kroppen helt stramt? Jeg lå jo i praksis der på gulvet som en stram fiolinstreng.
Men så kom dagen da jeg skulle av gårde på rehabiliteringsopphold på Hauglandssenteret og der hadde jeg plutselig 3 uker der jeg kunne lese teori og gjøre øvelser døgnet rundt om jeg ville. Jeg leste teori og lå på gulvet og gjorde øvelser i ett sett. Teorien var som en spennende bok, fordi innholdet snakket til meg og beskrev hvordan jeg hadde det og hva som måtte til for å endre på det. Det ble teori som jeg ikke klarte å legge fra meg og etter et par dager var alt fortært, alt jeg kunne komme over.
Etter bare noen dager med øvelser, kjente jeg at noe skjedde med kroppen. Det ble lettere å legge seg på gulvet, komme seg opp fra gulvet, kle på seg. Alt som man som frisk tar som en selvfølge skal gå lekende lett, men som for meg ble en stor endring. De bitte små endringene fortsatte å komme dag for dag. Som for eksempel at det ble mindre vondt under føttene å gå over gulvet, jeg kunne gå en rolig tur på mer enn 10 minutter uten at nederste delen av kroppen min dovnet bort i smerte.
Etter en uke med øvelser oppdaget jeg at jeg kunne legge meg på gulvet med en vond og låst korsrygg og gjøre noen få rolige og skånsomme øvelser for så å reise meg opp igjen og ha mye mindre vondt. Det viste seg altså at jeg hadde funnet min «pille», min «smertelindring». Her var noe som hjalp, noe som lindret. Jeg hadde verktøyet med meg hvor jeg enn var til å kunne gjøre noe med smertene der og da. Og etter som dagene gikk og øvelsene hjalp meg hver gang jeg la meg på gulvet, så begynte jeg å stole på det og finne trygghet i at jeg hadde noe som hjalp.
Nytt liv
I dag når vi skriver desember 2024 så har jeg fått et nytt liv. Det har jeg hatt siden sommeren 2023 da de konstante smertene slapp fullstendig, og det har bare fortsatt å bli bedre og bedre og mer og mer stabilt. Jeg har i tillegg fått en økt bevegelighet og en innsikt i hva som fikk meg inn i smertetilstanden i utgangspunktet og dermed har verktøy til å ikke havne der igjen. Jeg gjør øvelser daglig, for hjernen trenger å bli påminnet og få repetert at musklene som før stod og «fyrte» hele tiden også kan slappe av. Men nå tar det meg mindre enn 10 minutter om dagen med øvelsene nå når jeg kan dem og har gjort dem en god stund. Om jeg har gjort litt for mye en dag, stressresponsen slår inn eller annet som kan slå inn når livet skjer, så kan jeg gjøre øvelsene mine eller litt ekstra øvelser utenom de daglige og jeg er «good to go» igjen. Det er rett og slett magisk/fantastisk.
Kort fortalt om Somatics Metoden
Somatics er en nevromuskulær behandlings- og bevegelsesform utviklet for smertelindring. Øvelsene gis som selvhjelpsverktøy for kroniske muskel og skjelettsmerter, stivhet i kroppen, stress og lite energi, og er en lærende metode med skånsom muskeltrening for å få stramme muskler til å lære å slappe av på hjernenivå.
Oppsummert går metoden ut på:
- Egenførstehjelp og reparasjon av vonde, stramme og dysfunksjonelle muskler
- Viljestyrt samarbeid mellom muskler og hjerne
- Retter fokuset mot hjernens motoriske/sensoriske senter – Cortex – for læring og avlæring
- Slår av autopiloten (lillehjernen) og demper avfyringen av nerveimpulser til de stramme musklene; dette får musklene til å slappe av, stopper spasmer og frigjør spenninger i muskulaturen
- Bidrar til bedre muskelkontroll, muskelfunksjon og kontakt med kroppen
- Justerer og nullstiller musklene til mer optimal hvilelengde og muskeltonus
- Adresserer årsaken til stramme, dysfunksjonelle og smertefulle muskler/ledd – SMA (Sensomotorisk Amnesi)
- Gjør musklenes jobb bevisst og med vilje
- Propiosepsjon/interosepsjon: Sans vi nærmest har mistet – tilstedeværelse, føle, legge merke til
- Mindfullness for kroppen